Det har snart gått 2 månder siden du gikk fra oss her på jorden. Har enda ikke gått opp for meg. Du kommer alltid til å være en stor del av hjertet mitt, selv om du ikke lever blandt oss lenger. En plass i hjertet og tankene mine vil du alltid være.
For 1 uke siden tok jeg en ny tatovering. Den er tilegnet for deg, farmor og en kompis av meg som ble drept på Utøya.
Den største er for deg, Lars-Erik <3 Du vil aldri bli glemt!
Nå er klokken over 2 og jeg er enda ikke trøtt.. Jeg eneste jeg vil nå, er å nyse. Meeeen.. den vil ikke komme ut... blæææææ!!
Uansett. Jeg ville bare fortelle til folket der ute at jeg vil alltid ha deg med meg. Nå er du på kroppen min, og den vil være der for alltid. Du skal bare vite at jeg vil alltid være glad i deg, uansett hva som skjer videre i livet. Alle tanker går til deg <3
Håper du har det bra der du er nå. Du er dypt savnet. Hvil i fred. <3
Jeg beklager så meget for at jeg ikke har blogget på over 1 måned, men har vært så mye som har skjedd og har ikke hatt internett på en god stund.
Det har skjedd 1 spesiell ting i det siste. Jeg har fått meg verdens beste kjæreste.
Her kommer en liten oppdatering: Mars: 3. mars, tok Lars-Erik sitt eget liv. 7. mars, fikk jeg kjæreste (Har holdt på en god stund) 9. mars, begravelse til Lars-Erik. 13. mars, bursdag til lillesøster 18. mars, bursdagen min April: 7.april, 1 måned sammen med kjæresten. 23. april, ordnet oss leilighet
Det er helt sikkert masse annet som har skjedd, men kommer ikke på hva. Må vel bli bedre med å skrive blogg, kanskje jeg må prøve å skrive hver dag slik som før.
Jeg har forresten sluttet på skolen, frisør var vel egentlig ikke noe jeg kunne tenkt meg alikevel, men har fått lærlingplass på en frisørsalong på Fauske hvor jeg bodde før, men vil egentlig ikke tilbake dit. Også har jeg fått brev om at jeg er med i trekningen av en ledig skoleplass på Makeup Artist Skolen i Oslo nå til høsten. Verdi av 64.000!!
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg skal nå se litt på tv før kjæresten og jeg skal lage kveldsmat.
I forrige innlegg skrev jeg jo om kompisen min som døde. Igår var det begravelse for han. Har aldri grått så mye før som jeg gjorde i begravelsen. Aldri! Det var utrolig trist.
Under hele begravelsen satt jeg og mamma å gråt. Klarte ikke se på kisten hvor han lå i eller se på bilder av han på heftet vi fikk. Det var 320 folk som tok hefte og en god del tok ikke heftet. Kirken var full og det var like før at folk måtte stå. Helt utrolig!
Lars-Erik (han som døde) var en utrolig snill og omtenksom gutt. Tenk, han ble bare 20 år.. Han hadde utrolig mange venner og kollegaer som kom i begravelsen. Er rart å tenke på at han ikke lenger er med oss, men han er fortsatt i hjertet mitt og alle andre sitt hjerte. Glemmer han aldri!
Dette bildet tok jeg av han da vi var i vogna. Vi hadde en koselig og morsom kveld med drikking, prating og masse latter. Buksa han har på seg er mi, og den kommer jeg aldri til å kaste. Den skal tas vare på. Beste minne jeg har av han, og den kommer jeg til å se ofte på og bruke den. Han likte buksa så utrolig mye, så han fikk låne den en stund.
Jeg har alt for mange minner sammen med han. Er bare utrolig glad for at jeg ble kjent med han og fikk gjøre alt mulig rart sammen med han. Det beste av alt var at jeg fikk starte året 2012 sammen med han og hans flotte venner! En kveld jeg aldri glemmer.
Lars-Erik Jeg vet du hadde det utrolig tungt med livet. Det du har gjort i løpet av halvåret som ikke var så bra. Jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe deg, men det var ikke godt nok. Angrer på at jeg ikke prøvde hardere eller fant en person som kunne hjelpe deg med det du trengte. Du holdt igjen alt du plagdes med og latet som om alt var i orden. Du smilte og var glad bestandig og du var god mot alle. En god person var du.. Håper du har det bra der du er nå. Du er dypt savnet. Hvil i fred <3
Det er helt utrolig hvor mye man kan savne en person. Tenker ofte på deg. Vi har hatt en utrolig bra og morsom tid sammen.
Den siste tiden vi hadde kontakt var utrolig. Vi kunne snakke om alt og gjøre forskjellige ting sammen. Kommer aldri til å glemme deg, du vil alltid være en del av meg og hjertet mitt.
Det har enda ikke gått opp for meg at du faktisk er borte og aldri kommer til å prate mer med deg. Håper du har det bra der du er nå. Stort savn.
Du ble bare 20 år og hadde hele livet foran deg. Utrolig dumt at du er borte. Selv om du er borte, er du alltid med oss.
Tårene de er her, klarer ikke la være å gråte. Tenker konstant på deg, og du skal bare vite at jeg er utrolig glad i deg! Kommer aldri til å glemme deg. Du var en utrolig bra person med en personlighet så super.
Alle tanker går til deg. Håper du har det godt der du er nå. Hvil i fred, kjempeglad i deg! <3
Har dessverre ikke fått blogget i det siste, har rett og slett ikke hatt tid eller orket å sitte våken på natta for å skrive.
Det har ikke skjedd så mye spesielt i det siste. Eneste som har skjedd er vel bare festing, fått masse nye venner og vært sammen med noen ifra klassen og en spesiell person :)
Nå sitter jeg på skolen og dør sammen med 2 andre. Ganske chill dag, bare ler og tar bilder. Jeg lo så mye isted at jeg holdte på å sprute ut Burn.
Gruer meg til resten av dagen. Bortsett fra at jeg får mørkere hår igjen, så blir det bare lekse resten av dagen. Får håpe det går fort!
Jeg tenkte å bare informere deg om at jeg har en blogg til, men den bruker jeg mest for å skrive om følelsene mine og det som popper opp i hodet mitt. Om du vil lese den, så er det helt opp til deg. Jeg tvinger ingen til å gjøre noe de ikke vil gjøre. Så sånn er nå det. http://danspio93.blogg.no/
Resten av dagen skal jeg se litt på Jeff Dunham - Spark of Insanity. Også får jeg besøk litt senere. Alltid koselig med besøk, så dette blir en bra dag.
Jeg bare elsker denne filmen, dør like mye hver gang. Han har virkelig sans for humor! Alt han sier er så sykt at man kan spole tilbake om og om igjen.
- Har du sett Jeff Dunham? - Synes du han er morsom? - Hva synes du om han?
Tidligere i uken fikk vi en spennende blad. Bladet heter Frisør. Veldig mye rart i den. Mote, kampanjer, kurs, Årets frisør osv.
Morsomme hårfrisyrer
Kan ikke tro at folk virkelig har slike frisyrer.. Spesielle mennesker!
Hårfargen er litt blond og litt rosakjær. Ganske stilig, sånn egentlig :)
Dette bildet må være det som inspirerte meg mest i hele bladet.
Det nyeste innen Schwarzkopf. Kjempebra hårsprayer, anbefales meget! Er 3 forskjellige styrker. Rød 1, Grønn 2 og Blå 3. Rød er for den som vil ha litt, men ikke vises så veldig godt. Grønn for den som vil at håret skal stå alle veier. Altså, veldig bra kvalitet på den. Stivspray!
Olje til håret. Har den i forskjellige. Egnet for krøllet og rett hår. Veldig bra. Gir håret glans og silke.
Jeg kjenner nå at jeg savner de beste vennene fra Bodø. Så gjennom gamle bilder, fant masse rart på den. Er noen jeg spesielt savner, og noen savner jeg ikke i det hele tatt. Noen av de var så falske at jeg ikke orket å ha de i livet mitt.
Fra venstre: Meg, Sofia
Godfolket! Savner den tiden..
Fra venstre: Meg, Sofia
Fra venstre: Frode (godgutten), Meg
18-års dagen min. Kom maaange flere etter hvert! Sofan knakk sammen til slutt.. Pappa var så flink å fikse den!! Love you <3
Lillesøster og meg. Husker den dagen, det var da jeg tok henne med på kino og hun ble så glad!
Fra venstre: Meg, Tonjesnuppa!
Fra venstre: Sandrapuzi, Meg Glem aldri den kvelden, love you!
Savner deg, Lise :(
Glad i deg, Renathe! Var godt å se deg igjen.
Savner deg, Juni! Vi var jo egentlig ganske like<3
Fra venstre: Meg, Maria
Fra venstre: Sandra, Meg Bare fordi vi var kul med briller :)
Fra venstre: Oda, Meg. Jeg koset meg med kameraet :D
Igår leste jeg gjennom en novelle. Den var litt trist, så jeg tenkte å dele den med deg.
Klarer ikke motstå
Av og til skulle jeg ønske at alt man ville ha kom i våre hender. Uansett hva det er. Tenk hvor mye lettere livet hadde vært. Alle ville vært like glad.
Jeg tenker ofte på livet. Hva man vil gjøre og hva man ikke vil gjøre. en god del problemer har jeg, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke ble født. Har bare lyst å "si opp" livet og bare dø. Da hadde folket blitt glad. Fortjener ikke å leve. Ingen som er så glad i meg og vil stoppe det jeg vil gjøre. For det eneste jeg vil gjøre, er å ta livet mitt. Har ofte selvmordstanker og tanker på at jeg fortjener ikke dette. Jeg fortjener ingenting. Vet ikke hva som går av meg, men hver gang jeg tenker på livet og alt som skjer, så vil jeg bare forsvinne. Ofte tenker jeg på å dra til en psykolog, men jeg klarer det liksom ikke. Noe som heter mot har jeg ikke. Skulle ønske det var lett, men det er det ikke. Jeg vil ha en spesiell gutt sammen med meg, men ingen vil ha meg. Jeg er bare et null. Et null som ikke fortjener noen verdens ting. Selv hvor hardt jeg prøver, så misslykkes jeg. Prøver og prøver, men ingenting funker.
Familien er glad i meg, men ikke nok. Har en god del problemer med familien, men det ender av og til godt til slutt. Ofte ender det opp med at jeg ikke vil ha dem i livet mitt. Vennene mine er så falske, at jeg ikke vil ha noen av dem i livet mitt. Hva har jeg igjen? Jo. Meg! Jeg er den eneste som er igjen.
Hver dag gråter jeg. Selv om jeg en dag er i godt humør, så kommer det bare tanker. Tanker som spør meg om hvorfor jeg har det bra når alle rundt meg lyver og er så falske. Det sier jo litt om hvor mange venner jeg har. Jeg sliter med alt. Kan ikke fortelle noen om hva jeg har i tankene mine. Skulle ønske livet var mye lettere. At jeg for en gangs skyld ikke tenker tanken på selvmord.
Min mor var på jobb, og jeg var hjemme alene. Huset var tomt. Jeg gikk på badet, så meg selv i speilet. "Hvorfor er livet vanskelig?", spurte jeg meg selv. Gikk på kjøkkenet. Der lå det en kniv på kjøkkenbenken. Hentet pen og papir. Tok alt med på badet. Kuttet meg selv på håndleddet. Rett over blodåren.
Moren min kom hjem og ropte på meg. Ingen svar å få. Hun gikk rundt i huset for å finne meg. Der så hun meg. Liggende på gulvet. Blodbad. Hun så på speilet. Det var to ord.
<<Nobody's perfect>>
- Hva synes du? - Har du noen gang hatt slike tanker?
Livet er som en berg-og-dal bane. Det går bare opp og ned. Ingen som bestemmer hvordan livet skal være. Ingen som bestemmer hvordan folk skal være. Ingen som bestemmer hvordan slutten på livet skal være. Selv jeg har skjønt poenget med livet.
Jeg har tenkt veldig mye på livet. På hvordan fremtiden vil være. Kommer jeg til å lykkes med det jeg VIL lykkes med? Det vil alltid være et spørsmål jeg aldri kommer til å gi opp å tenke på.
Jeg har da de beste vennene og familien rundt meg, selv om det går opp og ned. De er her for meg når jeg virkelig trenger dem. Når jeg er nedenfor, får dem meg på topp fortere enn jeg kan si superoppekjentefantamenomenalistisk. (Vet det var et veldig langt ord, men det må til!) Uansett. Hva har man ikke venner til?
Jeg vet jo at livet er utrolig urettferdig av og til, men det bare er sånn. Ikke alt kan fikses med teip. Tenk hvordan livet har vært hvis alle var like? Tro hvordan livet hadde vært da. Har du likt at alle var lik deg? gjorde alt det samme som deg, likte det samme og ville det samme? For en kjedelig verden det ville vært.
